Utvkiklingsinvestoren

Forrige uke deltok vi i et nettspill som heter Utviklingsinvestoren. Spillet er laget for Norfund, et statlig norsk selskap som invisterer i private virksomheter i utviklingsland.

Vårt inntrykk av spillet er noe blandet. Spillets utseende og utforming var veldig bra og det var meget oversiktlig. Innholdsmessig var spillet ganske grundig, men læringsverdien i det var derimot noe fraværende. Selvom det var fokus på viktige grunnpilarer i samfunnsøkonomien, som miljø og sosiale faktorer, var fokuset i spillet litt for mye på mikronivå. Mange av oppgavene var helt irrelevante sett fra et samfunnsøkonomisk ståsted. Nå skal det nevnes at det heller ikke gikk så veldig bra for vår gruppe.

Vi kommer med en mer utfyllende kommentar senere.

Korrigert rentespådom

Da vi startet opp med Samfunnsøkonomi 2 i høst skulle vi spå hva Norges Banks styringsrente lå på ved rentemøtet i mars 2009. Da vi utførte spådommen lå styringsrenten på 5,75%. Da spådde vi at styringsrenten ville være 5,5%. Slik begrunnet vi dette valget:

” det er sannsynlig med flere renteøkninger i 2008, fordi at inflasjonen er høy. Med en høyere rente vil forbruket gå ned fordi det blir dyrere å låne penger, og man tjener mer på å ha pengene i banken. Når folket sparer penger istedenfor å bruke penger vil den økonomiske utviklingen bremse litt ned, og dette vil påvirke arbeidsledigheten på en negativmåte, altså at vi får høyere arbeidsledighet. Vi kan allerede se begynnelse på denne trenden ved at arbeidsledigheten økte litt i juli i forhold til juni. Etter at renten har nådd toppen, rundt nyttår, vil renten enten forbli uendret eller senket ut i fra hvordan inflasjonen og arbeidsledigheten er. Vi tror at arbeidsledigheten vil øke, og dermed vil Norges Bank sette ned renten igjen til 5,5 %”

I løpet av høsten har tilstandene i verdensøkonomien forandret seg ganske dramatisk. Finanskrisen som har utviklet seg de siste månedene har ført til store omveltninger i banksektoren, og resesjon er et faktum i flere store land. Derfor velger vi å ta en revurdering av vår rentespådom.

For to dager siden hadde Norges Bank sitt første ekstraordinære rentemøte noensinne. Dette var på grunn av den tilspissede situasjonen i verdensøkonomien. På dette møtet satt sentralbanksjefen ned styringsrenten med 0,50 prosentpoeng, til 5,25%, som er 0,25 prosentpoeng under vår spådom. Svein Gjedrem uttalte også at de skulle komme med en korrigert rentebane om 14 dager. Dette indikerer at det venter nye rentekutt frem mot våren 2009.

Arbeidsledigheten og inflasjonen er de viktigste faktorene som påvirker renten. Nå er arbeidsledigheten på vei opp samtidig som inflasjonen stiger. Hver for seg er dette faktorer som motsiger hverandre i rentesammenheng, dette var Gjedrems store dilemma. Slik situasjonen er i dag er vi enig med Gjedrem om at det er viktigst å ta hensyns til arbeidsledigheten, i og med at økt arbeidsledighet virker dempende på inflasjonen. Det er også nærliggende å tro at etterdønningene fra krisen vil fortsette å tære på arbeidsplasser fremover. Derfor mener vi at det kommer flere rentekutt de 2 neste kvartalene.

Vår nye rentespådom er at styringsrenten ligger på 4,50% ved rentemøtet i mars 2009.

Lav kronekurs - Høy eksport

Den svake kronen fører til at det blir gunstig for andre land å kjøpe våre produkter. De får mer produkt for prisen, fordi den norske kronen har depresiert seg, altså sunket i verdi, mot andre valutaer. 

På den andre siden fører en lav kronekurs til lavere import. Dette er fordi varene vi skal importere blir "dyrere" når kronen er lav. Vi må betale mer når vi skal skaffe valutaen vi betaler til de utenlandske bedriftene. 

Les mer om dette i boka, kapittel 11 - Valuta. 

 

De største konsekvensene av finanskrisen

Utvilsomt vil det bli store konsekvenser av dagens finanskrise, og de vil i stor grad avhenge av myndighetenes tiltak og om hvorvidt det møter markedets forventninger. De største konsekvensene i dagens marked ser ut til å bli:

-Flukt til sikkerhet: Flukt fra gjeldsutsatte banker, institusjoner og land til land og statspapirer samt banker med lav gjeld/ store fordringer, bred innskuddsbase og bedrifter med solide kontantsrømmer

-Lavere styrings- og statsrenter. Federal Reserve har satt ned styringsrenten betydelig, fra 5,25 til 1,5% siste år, og renten kan bli satt ned til 1%, slik som skjedde i 2002. Federal Reserve har også gitt omfattende likviditetslån til bankene. Dessuten har banken bidratt aktivt til strukturelle endringer, blant annet JP Morgans kjøp av Bear Stearns.

-Den økonomiske svikten kan bli større enn hittil anslått hvis myndighetene i store andre land setter seg på sidelinjen, men mange land har allerede satt i verk tiltak, og flere vil nok komme. 

Eksempler på tiltak som er satt igang:

- Globalt rentekutt (http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article1507441.ece?WT.svl=article_title&jgo=)

- Europa redder bankene sine (http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article1504950.ece)

- Amerikansk krisepakke (http://www.dn.no/forsiden/article1499787.ece)

-Federal Reserves store likviditetsinnsprøytinger vil trolig hindre at inflasjonen i USA går ned tross lavere olje- og råvarepriser.

- Konsekvenser for folks økonomi. Bedrifter går konkurs, ansatte blir sparket, verdier på investeringer blir mindre.

USD - Hva skjer nå?

For et par uker siden gjorde vi rede for USDs utivkling under finanskrisen. Da var situasjonen slik at USD ble appresiert, altså styrket seg, på tross av flere faktorer som indikerte depressiering.

Nedenfor kan dere se presentasjonen.



Etter vi lagde denne presentasjonen har situasjonen i USA og resten av verdensøkonomien tilspisset seg ytterligere. Dette har underbygget den positive trenden i USD, og den gjorde et kraftig hopp da redningspakken for Wall Street ble vedtatt av amerikanske myndigheter.

USD mot NOK ligger nå på 6,174.

En skal også huske på at det er faktorer som har påvirket NOK alene, som har styrket USDs stillin mot NOK.

"Høyere risikoaversjon og fallende oljepriser ligger trolig bak den svake kroneutviklingen den seneste tiden", skriver valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Nordea Markets' morgenrapport mandag.

Som konklusjon kan vi si at USD har fortsatt å appresieres etterhvert som finanskrisen har utviklet seg og statlige inngrep har blitt vedtatt. Hva som vil skje videre vil tiden vise.